Handlevogn
Handlevognen din er tom
Antall:
Delsum
Avgifter
Frakt
Total
Det oppsto en feil med PayPalKlikk her for å prøve igjen
CelebrateTakk for handelen!Du vil snart motta en bestillingsbekreftelse fra PayPal.Forlate handlevogn

Blog

Farlig å sitte stille

Skrevet den 6. December 2012 kl. 11.27 Comments kommentarer (2)
 
Noen vil helst trene styrke, og andre helst kondisjon, men det aller viktigste er kanskje å holder seg på beina.
I en artikkel som ble publisert i tidskriftet British Jornal of Sports Medicine i 2010, hevder Elin Ekblombak ved den svenske Gymnastik-och idrottshogskolan at det å sitte stille over lengre tid kan være svært skadelig for helsen, selv om du trener regelmessig i løpet av den tiden du ikke sitter. Det ser også ut til å forholde seg slik at jo mer du sitter, desto større er sjansen for at du har dårlig helse.
 
 Ifølge en rapport fra 2009, der sytten tusen kanadiere ble undersøkt i en periode på mer enn ti år, har folk høyere dødsrisiko desto mer tid de tilbringer sittende, uavhengig av om de trener jevnlig eller ikke. En nyere australsk studie viser dessuten at for hver ekstra time kvinner og menn tilbringer i sittende stilling, øker risikoen for metabolisk syndrom, som er en forløper for diabetes og hjertesykdom, med 25 prosent - uavhengig av de fysiske aktivitetsnivået for øvrig.
Ekblombak skriver at kroppen etter å ha sittet i fire timer begynner å sender ut skadelige signaler som deaktiverer genene som regulerer mengden glukose og fett i kroppen.
En australisk undersøkelse fra 2010, som omfattet nærmere ni tusen voksne personer, fant at hver time med TV-titting økte forekomsten av hjertesykdom med 18 prosent og den generelle dødeligheten med 11 prosent.
 
Og mottiltaket? Ikke sitt stille i mer en fortifem minutter om ganger. Beveg deg. Sett deg ned. Reis deg opp igjen. Ta et glass vann. Gå opp og ned trappen. Sett deg ned igjen. Reis deg opp. Gå på toalettet. Sett deg ned. Gjenta.
 

C Versus D

Skrevet den 14. November 2012 kl. 6.13 Comments kommentarer (0)
 
Når det gjelder forkjølelse , er det vitamin C som har hovedrollen. Men en nyere udersøkelse av nærmere tjue tusen personer peker i retning av at også vitamin D spiller en forebyggende rolle. De som hadde et lavt D-vitaminnivå hadde større sannsynlighet for å bli forkjølet enn de som hadde et tilstrekkelig nivå. Ifølge forskningsresultater som er publisert i Arkiv av Internasjonal Medisin , hadde de med det størrrste underskuddet av D- vitamin i 36 ganger større sannsynlighet for å padra seg luftinfeksjoner enn de som hadde det høyeste nivået av vitamin D.
Siden mange undersøkelser har vist at flertallet av folk som bor nord for den førtiende breddegrad (Skandinavia f.eks.) har et underskudd på vitamin D, virker det fornuftig å ta et tilskudd.
Til forskjell fra andre vitaminer må ikke D-vitaminet tilføres gjennom maten, og sollys er den beste kilden.
Det er få matverer som innholder vitamin D i betydelige mengder, men blant dem som gjør det, finner vi fet fisk som laks og makrell, samt egg og D-vitaminberiket melk og kornprodukter. En utmerket kilde er en spiseskje ren torskelevertran.

Sex og sunnhet

Skrevet den 6. November 2012 kl. 4.14 Comments kommentarer (0)
 
En annen form for fysisk aktivitet ( og for enkelte mennesker den eneste) er seksuelt samvær. Østens kulturer har i lange tider ansett sex som et nødvendig element i en sunn livstil. Kinesiske taoister så for seg sex som en sammensmeltning av to menneskers energi. Den hinduistiske filosofen Mallanaga Vatsyayana skrev den berømte boken Kamasutra for å instruere folk i mer tilfredsstillende og helsebringende seksuelle aktiviteter.
 
Undersøkelser har satt sex i sammenheng med en rekke helsefordeler, blant annet redusert stress, styrket immunforsvar, mindre hjerte- og karsykdom, lavere risiko for prostatakreft, bedre selvfølelse, mindre kroniske smerter og bedre søvn.
Disse fordelene skriver seg delvis fra det faktum at sex får hjertet til å slå fortere(treningseffekten). En studie fra 2002 av britiske menn viste at de fysiske anstrengelsene ved å gjennomføre et samleie kan være tilstrekkelig til å beskytte mot dødelige hjerteinfarkt, og mange andre undersøkelser støtte dette funnet.
Fordelene kommer ikke bare fra treningseffekten, men også fra sluttresultater.
Generelt kan vi si at jo flere orgasmer, desto bedre. I en nyere studie som så på sex i sammenheng med bedre prostata- helse hos menn, gikk det frem at det var helt uvesentlig hvordan mennene oppnåde klimaks, så lenge de gjorde det ofte. Noen undersøkelser har til og med antydet at sex kan være en biologisk ungdomskilde. Hver gang en person for orgasme, stiger nivået av hormonet DHEA ( dehydroepiandrosteron) i kroppen. DHEA er knyttet til frisk hud og frisk vev, og forebygging av demens.

Litt om matallergier og matintoleranse

Skrevet den 12. October 2012 kl. 5.43 Comments kommentarer (0)
Jeg behandler mange pasienter med kroniske sykdommer, og jeg blitt overasket over hvor mange av disse pasientene som lider av matallergier eller-intoleranse som forårsaker voldsomt stress i kroppen deres.
 
Det er generelt slik at den måten de har størst sug etter, er den maten de er allergisk mot eller overfølsom for.
Ofte kan man lide av en matallergi eller - overfølsomhet i mange år uten å være klar over det. Hvis du har mistanke om at du lider av allergi eller overfølsomhet - eller hvis du har et kraftig sug etter en bestemt type mat - anbefaler jeg at du gjennomgår en matallergitest. Mange mennsker er ikke klar over at de reagerer på visse stoffer fordi symptomene ofte kommer senere. Den nevnte testen måler toleransen for mer enn 300 matvarer, tilsetningsstoffer og konserveringsmidler, miljøkjemikalier og giftige mineraler, sopp/mugg, medisiner, urter og dyrestøv.

Mat som gir næring til kortisolproblemet

Skrevet den 9. October 2012 kl. 5.20 Comments kommentarer (0)
Når kortisolnivået stiger - som følge av en psykisk eller fysisk stressreaksjon - får man et sug etter sukker, så vel som mat med høyt karbohydratinnhold, som brød, pasta, poteter, maischips, kjeks osv. Denne maten demper følelsene midlertidig gjennom å øke blodsukkernivået og serotoninnivået i hjernen. To til tre timer etter inntaket skyter imidlertid insulinnivået og blodsukkeret synke. Et kronisk høyt insulinnivå - som følger av hyppige inntak av for store mengder sukker eller karbohydrater - programmerer bokstavelig talt kroppen til å holde seg i fettlagringsmodus og gjør den ute av stand til å omdanne lagret fett til energi.
 
Når man for eksempel har spist et wienerbrød eller drukket en flaske brus, stiger blodsukkeret. Bukspyttkjertelen reagerer på dette ved å skille ut insulin for å få ned blodsukkernivået. Hvis det skilles ut for mye insulin og blodsukkeret synker for mye, kan man utvikle tilstanden lavt blodsukker. Dette er potensielt helsefarlig, for hjernen trenge riktig mengde glukose (blodsukker) for å kunne fungere normalt. Hjernen  sender også et signal til binyrene om å øke kortisolproduksjonen. Et høyt kortisolnivå kan stimulere appetitten ved å forrykke balansen mellom nevrotransmitterne og innvirke på serotonin- og dopaminnivået i nevrotransmitterne. Et lavt serotonin- og dopaminnivå har også vist seg å ha sammenheng med depresjon.
 
Utallige mennesker er avhengige av koffein. Kaffe, te og brus er grunnpilarer i det norske kostholdet.
Det trengs bare cirka 200mg koffein - tilsvarende en halv til to kopper kafffe - for å øke kortisolinnholdet i blodet med 30 prosent på en time.
Koffein er naturligvis ikke det eneste stimuliet som fører til økt kortisol. Urtestimulantene virker enda kraftigere enn koffein på kortisolproduksjonen.
Jeg råder deg innstendig til å slutte med stimulerende urter, og at du begynner å begrense inntaket av koffein eller slutter helt med drikkevarer som inneholder koffein.

Millioner rammes av binyrebarksvikt

Skrevet den 21. September 2012 kl. 5.53 Comments kommentarer (5429)
Binyrebarksvikt eller binyrebarktretthet har vært kjent som medisinsk diagnose i over hundre år. De fleste leger har imidlertid ikke hørt om denne sykdomen, for det undervises ikke om den i legeutdannelsen. Resultatet er at leger ikke diagnostiserer eller behandler den. Den eneste varianten av binyrebarksvikt de fleste leger kjenner til, er binyrebarksvikt i sin mest alvorlige form, nemlig primær binyrebarksvikt eller Addison sykdom.
Jeg ønsker ikke å plage deg med medisinske detaljer, men jeg tror det er viktig at du forstår hvordan binyrene fungerer.
Binyrene er to små kjertler, hver på størrelse med en stor drue. Kjertlene sitte oppå
nyrene. Hovedformålet for binyrene er å gjøre kroppen i stand til å takle stress.
Hver binyre består av to deler. Den indre delen, binyremargen, sette i gang " kamp - eller - flukt" - reaksjonen. Den skiller ut adrenalin og noradrenalin, som regulerer der sympatiske nervesystemet. Den andre delen av binyrene - den ytre delen - kalles binyrebarken og utgjør faktisk 80% av binyrene. Den produserer mange forskjellige hormoner, men de fleste tilhører en av disse tre kategoriene : glukokortikoider, androgener og mineralokortikoider.
En av de vanligste symptomene jeg ser hos mennesker med binyrebarksvikt/-tretthet er " lite energi". Pasientene klager som regel på at de føler seg trette hele tiden og knapt nok har krefter til å komme seg gjennom dagen. De har som regel vanskelig for å komme seg opp om morgen. Selv om de har fått en god søvn, føler de seg slitne når de våkner. De "må" som regel ha en kopp kaffe eller andre stimuli for å komme i gang om morgen.
Mennesker som lider av binyrebarksvikt har ofte redusert sexlyst. De kan bli svimle når de reise seg raskt, og de kan få uforklarlig hårtap.
Ofte er de lite produktive på jobben fordi de har vanskelig for å konsentrere seg om oppgavene eller bruker lenger tid på å utføre dem. Mange mennesker med binyrebarksvikt utvikler milde depresjoner og ser ut til å miste gleden. De har ofte lengre restitusjonsperioder etter  skader og sykdommer, og de har høyere risiko for overvekt og hypoglykemi.

Slutt å bekymre deg!

Skrevet den 21. September 2012 kl. 4.52 Comments kommentarer (2020)
 
Jeg har hørt noen si: " Jeg bekymrer meg ikke mer ..." Hver eneste dag møter jeg mennesker i jobben min som forteller meg at de bekymrer seg, og bekymringene komme i alle fasonger:
 
"Jeg er redd for å miste jobben"
"Jeg er redd for at jeg kan ha kreft"
" Jeg er bekymret for at jeg kan få Demens"
" Jeg er bekymret for barna mine"
" Jeg er redd for at jeg kan miste håret"
" Jeg er redd for at kona mi er utro"
" Jeg er bekymret for økonomien min"
Til tider er det utrolig mange mennesker bekymrer seg for.
"Rundt en fjerdedel av befolkningen i Norge vil rammes av en angstlidelse i løpet av livet, og ca. 15 % i løpet av et år. Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst, enten forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobiske angstlidelser) eller i en mer ubestemt form preget av vedvarende bekymringer, motoriske spenninger og påvirkning av kroppslige funksjoner (generalisert angst). Panikkangst karakteriseres av plutselige angstanfall." Dette står i en rapport for Folkehelseinstituttet fra 07.10.2010.
 
Jeg snakker derimot om engstelsen eller bekymringen som mange plages av og som ennå ikke er gått over i sykdom. Disse menneskene har lagt seg til en vane. De har vent seg til å være bekymret. Denne vanen kan imidlertid føre til ubalanse i nevrotransmiterne i hjernen, så på en måte kan man si at bekymring kan føre til psykisk sykdom. I de fleste tilfeller trenge ikke bekymrede mennesker medisinering. De trenge bare å gjøre noe med de mentale vanene sine.

Hvor mye vold utsetter du ditt sinn for?

Skrevet den 14. September 2012 kl. 8.04 Comments kommentarer (365)
Sinne og agresjon programmeres inn i hele nasjonen gjennom det konstante bombardementet av voldelige bilder og voldelig språkbruk. Når så du sist på TV i flere timer uten å få med deg ett eller flere mord eller selvmord, vold, narkotikamisbruk, sex eller utilslørt opprør mot foreldres autoritet eller samfunnets lover? Jeg tviler på at det er mulig.
Å begrense TV-titting både for barna og voksne kan være viktige forebyggende tiltak mot negativ programmering.
Noen foreldre kjøper - uvitende - videospill og dataspill til barna sine som lærer dem å drepe, lemleste og halshugge mennesker.
Mange barnepsykologer og - psikiatere anbefaler pasientene sine å slå av TV-en, slutte å gå på kino og slutte å se på nyhetssendinger. Hvorfor nyhetssendinger, tenke du kanskje. Nyhetene presenterer ofte grafisk detaljerte bilder av mord, kidnapping, skyteepisoder og terroristhandlinger. De fleste kinofilmer i dag inneholder vold, også filmer tillatt for barna.
Problemet med vold er at mennesker blir avstumpet og ufølsomme overfor den. De herder sin egen samvittighet og oppdager at de kan se mer og mer brutalitet og flere og flere meningsløse drap med færre og færre følelsemessige reaksjoner. Mange sier at de er imot vold, men ved å se på vold - og kjøpe kinobilleter for å gjøre det - bidrar de til en økning av volden. Det kreves mer og mer vold for at man skal føle spenning, fordi sinnet blir mer og mer ufølsomt overfor voldens grusomhet. Dette er ikke et nytt fenomen.

Nøkkelen til bedre helse

Skrevet den 3. September 2012 kl. 3.58 Comments kommentarer (107)
 
Selv når man er overbevist over de positive virkningene, er få ting vanskeligere å integrere i hverdagslivetsprogram enn fysisk trening som man ikke er vant til. Og dersom vi er deprimerte eller stressete, er det selfølgelig enda vanskilegere. Men det finnes noen helt enkle nøkler som åpner for større fysisk aktivitet på en ukomplisert måte.
 Først er det viktig å vite at du trenge ikke nødvendivis må gjøre mye. Det viktigste er at de fysiske øvelsene er regelmessige. Den positive virkning kan stå i forhold til dosen trening. Jo alvorlige depresjon- eller angstsymptomene er, desto viktigere er det at øvelsene er intense og regelmessige. Fem ganger i uken i steden for tre, og en time sykling har større effekt enn tjue minutters spasertur. Men det verste er å prøve for eksempel spinning og slite seg ut slik at man ikke orke å fortsette. Da er selfølgelig tjue minutters spasertur langt mer effektivt.
Tilgjengelige studier viser at det ikke er noen forskjell mellom såkalte aerobe øvelser som løping, svømming, sykling, tennis og andreidretter som gjør deg andpusten. De fleste forskningsresultater viser at gruppeidrett er mer effektivt enn individuell trening. Støtte fra de andre deltakerne eller rett og slett konkuranseånden blant en gruppe mennesker, utgjør en stror forskjell. Men grunnen kan også være at medlemskap i en gruppe virker motiverende når det regner, når man er forsinket eller når det går en god film på TV. De som driver gruppeidrett har lettere for å bøye seg for regelen om regelmessighet. Og så må man vite å velge en aktivitet man trives med.
Flere studier viser at man må trene minst tre ganger i uken få at det skal få noen innvirkning på det emosjonelle hjernen.
P.S. Men den emosjonelle hjernen har ikke bare ansvar for å kontrollere kroppens indre fysiologi. Den har også tilsyn med balansen i våre emosjonelle forhold til andre, og sørge for at vi beholder vår plass i horden, gruppen, stammen eller familien.

Hverdagslige handlinger og negative styringsprogrammer

Skrevet den 9. August 2012 kl. 5.44 Comments kommentarer (0)
Alle vet om at medikamenter er kraftige og problematiske for kroppen, de har "tusenvis" av bivirkninger; men hverdagslige handlinger kan også utløse omfattende forandringer i kroppen. Når du går inn i et rom for å fortelle noen en god eller en dårlig nyhet, er du kanskje ikke klar over at du oversender et energiinformasjonsprogram til den personen du snakker med, men det gjør du. Når man fremkaller glede eller sorg hos noen, stikker det dypere enn en vanlig humørsvingning. Kroppen blir direkte påvirket når budbringermolekylene jager gjennom blodårene og leverer den energiinformasjonseffekten av det hjernen tenker og føler, til trillioner av celler. Det er ingen tilfeldighet når vi sier: "Jeg ble kvalm da jeg fikk den dårlige nyheten."Hjernen tar inn nyheten / en negativ informasjon, omdanner den til kjemikalier og lar hele kroppen få vite at det er problemer i vente ( et negativ styringsprogram er oppstår). Du fordøyer nyheten, bokstavelig talt, og lider under de giftstoffene den inneholder. Det negative styringsprogrammet kan føre til massive fysiske sammenbrudd.
 En person lever kanskje et lykkelig liv, men få plutselig og uventet beskjed om at ektefellen vil ha skilsmisse, eller at bankkontoen hans er tømt. Å sprøyte disse nyhetene inn i kroppen har samme virkning som å sette en sprøyte med en fysisk substans: de kjemiske endringene inntreffer momentant. Stress, svakhetstegn og nedsatt funksjonsevne sprer seg fra organ til organ.