Handlevogn
Handlevognen din er tom
Antall:
Delsum
Avgifter
Frakt
Total
Det oppsto en feil med PayPalKlikk her for å prøve igjen
CelebrateTakk for handelen!Du vil snart motta en bestillingsbekreftelse fra PayPal.Forlate handlevogn

Blog

vis:  hele / oppsummering

Mat som gir næring til kortisolproblemet

Skrevet den 9. October 2012 kl. 5.20 Comments kommentarer (0)
Når kortisolnivået stiger - som følge av en psykisk eller fysisk stressreaksjon - får man et sug etter sukker, så vel som mat med høyt karbohydratinnhold, som brød, pasta, poteter, maischips, kjeks osv. Denne maten demper følelsene midlertidig gjennom å øke blodsukkernivået og serotoninnivået i hjernen. To til tre timer etter inntaket skyter imidlertid insulinnivået og blodsukkeret synke. Et kronisk høyt insulinnivå - som følger av hyppige inntak av for store mengder sukker eller karbohydrater - programmerer bokstavelig talt kroppen til å holde seg i fettlagringsmodus og gjør den ute av stand til å omdanne lagret fett til energi.
 
Når man for eksempel har spist et wienerbrød eller drukket en flaske brus, stiger blodsukkeret. Bukspyttkjertelen reagerer på dette ved å skille ut insulin for å få ned blodsukkernivået. Hvis det skilles ut for mye insulin og blodsukkeret synker for mye, kan man utvikle tilstanden lavt blodsukker. Dette er potensielt helsefarlig, for hjernen trenge riktig mengde glukose (blodsukker) for å kunne fungere normalt. Hjernen  sender også et signal til binyrene om å øke kortisolproduksjonen. Et høyt kortisolnivå kan stimulere appetitten ved å forrykke balansen mellom nevrotransmitterne og innvirke på serotonin- og dopaminnivået i nevrotransmitterne. Et lavt serotonin- og dopaminnivå har også vist seg å ha sammenheng med depresjon.
 
Utallige mennesker er avhengige av koffein. Kaffe, te og brus er grunnpilarer i det norske kostholdet.
Det trengs bare cirka 200mg koffein - tilsvarende en halv til to kopper kafffe - for å øke kortisolinnholdet i blodet med 30 prosent på en time.
Koffein er naturligvis ikke det eneste stimuliet som fører til økt kortisol. Urtestimulantene virker enda kraftigere enn koffein på kortisolproduksjonen.
Jeg råder deg innstendig til å slutte med stimulerende urter, og at du begynner å begrense inntaket av koffein eller slutter helt med drikkevarer som inneholder koffein.

Inntil nylig forskere mente...

Skrevet den 2. October 2012 kl. 3.47 Comments kommentarer (106)
 
Inntil nylig forskere mente at utviklingen av en menneskelige kropp har et bestemt program som er bygd av gener(DNA). I nåtiden har biofysikker kommet til en konklusjon at DNA programmene er sekundære! Kroppen mottar hele tiden informasjon og kommandoer fra et eller annet sted. Cellene, organene og hele kroppen er under påvirkning av endrede informasjonsprosesser. Enhver prosess innledes med kommandoene som oppstår på det fysiske nivå.
 
Det er også bekreftet en omvendt prosess. Forskere beviste at organismen har kontinuerlig oversendelse av sin informasjon både i fysisk eller følelsesmessig tilstand. Forskere har lært å lese av energiinformasjonslagene med spesielle utstyr, som umiddelbart ikke forsvinner etter en avdøde menneske. Fra denne informasjonen kan de finne ut årsaken til døden.
Forskerne fant også at det finnes elektromagnetiske relasjoner mellom mennesker.
 
Alle disse hendelsene har dannet basis for metoden for informasjonskorrigering og utviklet av professor G.Temnikov. Denne metoden gir muligheten til å lese av negative signaler som kommer fra skadede kroppens systemer og indre organer. Det gjør det også mulig å diagnostisere ulykken som hang over menneske og bestemme nøyaktige datoen for fremtidige negative hendelser. Problemer kan oppløses ved å slette negativ informasjon. Diagnostikk kan utføres ved direkte kontakt med pasienten, også på avstand, gjennom hans bilder, håndskrift prøve eller andre informasjonskilder. Diagnostikken og behandlingen kalles for infoterapien og utføres også i vår klinikken.
 
Det faktum at informasjonen er grunnleggende essensen av Naturen, ifølge forskerne. Det er grunnen til å tro at informasjonen kombinerer i seg selv all kjente arter av energi(inkl. tyngdekraften), samt åndelige og materielle siden av Universet. Verden er et stort hologram. Hvert punkt på hologrammet har fullstendig kunnskap om verden som en helhet. Grunnlaget for verden er Bevissthet. Bevisstheten kan påvirke verden rund oss ved hjelp av energiinformasjonsfelt. Ord og tanker skaper verdensfenomen. Ideen er født, og umiddelbart vet om det hele verden. Et menneske anslått til universet i proporsjonene, som er mye større en bare fysisk kropp.
 

Å tvinge frem et smil

Skrevet den 27. September 2012 kl. 7.43 Comments kommentarer (92)
 
Det finnes mennesker som ikke en gang kan "tvinge frem" et smil, selv når mennesker rund dem ler frydefullt. Når de stille opp til et høytidelig fotografi, klarer de bare å blotte tennene i en grimase, og ser ut til å plages etter bare noen få sekunder. Dette er et ytre symptom på en indre, følelsesmessig kamp. Bekymring, frykt, sinne og til å med " hastverk" kan sette deg ute av stand til å smile. En fredfull, positiv og trygg følelsemessig tilstand er det som kan produsere et smil.
 
 
Har du vanskelig for å tvinge frem et smil? Her er noen forslag som kan være til hjelp :
  • Hopp i sengen.
  • Skjær grimaser til deg selv i speilet.
  • Dans omkring i huset.
  • Finn frem babybildene dine.
  • Klem noen du er glad i.
  • Se på tegnefilmer som du likte som liten.
  • Imiter en kjent komiker - med overdrivelser.
  • Ta en tur i en dyrebutikk.
 
Tren på å smile hver dag. Det er en veldig billig resept, som løfter sinnsstemningen din og påvirker innstillingen din positivt.

Latter er smittsom

Skrevet den 27. September 2012 kl. 6.47 Comments kommentarer (101)
 
 
Lyden av rungende latter  er langt mer smittsom enn noe host, snufs eller nys. Humor og latter kan utløse en dominoeffekt av glede og underholdning, så vel som en rekke positive, fysiske virkninger. En god,sunn latter kan bidra til å :
 
 
 
 
Dempe stress
Senke blodtrykket
Løfte humøret
Styrke immunforsvaret
Forbedre hjernefunksjonen
Beskytte hjertet
Knytte deg til andre mennesker
Gi deg øyeblikkelig avspenning
Få deg til å føle deg vel
 
"Science of Laughter" på Discoverys helsenettsted hevder: " Nar et barn har nådd barnehagealder, ler det cirka 50 ganger per dagen, mens voksne mennesker ler cirka 5 ganger per dagen." Fryd og glede er en del av et sunt barns emosjonelle uttrykk. Vi voksne må forstår at gledens makt kan sikre oss til vår fredfulle tilstand av velvære. Det virker også motstand vei: En fredfull tilstand av velvære utløser glede.

Millioner rammes av binyrebarksvikt

Skrevet den 21. September 2012 kl. 5.53 Comments kommentarer (5429)
Binyrebarksvikt eller binyrebarktretthet har vært kjent som medisinsk diagnose i over hundre år. De fleste leger har imidlertid ikke hørt om denne sykdomen, for det undervises ikke om den i legeutdannelsen. Resultatet er at leger ikke diagnostiserer eller behandler den. Den eneste varianten av binyrebarksvikt de fleste leger kjenner til, er binyrebarksvikt i sin mest alvorlige form, nemlig primær binyrebarksvikt eller Addison sykdom.
Jeg ønsker ikke å plage deg med medisinske detaljer, men jeg tror det er viktig at du forstår hvordan binyrene fungerer.
Binyrene er to små kjertler, hver på størrelse med en stor drue. Kjertlene sitte oppå
nyrene. Hovedformålet for binyrene er å gjøre kroppen i stand til å takle stress.
Hver binyre består av to deler. Den indre delen, binyremargen, sette i gang " kamp - eller - flukt" - reaksjonen. Den skiller ut adrenalin og noradrenalin, som regulerer der sympatiske nervesystemet. Den andre delen av binyrene - den ytre delen - kalles binyrebarken og utgjør faktisk 80% av binyrene. Den produserer mange forskjellige hormoner, men de fleste tilhører en av disse tre kategoriene : glukokortikoider, androgener og mineralokortikoider.
En av de vanligste symptomene jeg ser hos mennesker med binyrebarksvikt/-tretthet er " lite energi". Pasientene klager som regel på at de føler seg trette hele tiden og knapt nok har krefter til å komme seg gjennom dagen. De har som regel vanskelig for å komme seg opp om morgen. Selv om de har fått en god søvn, føler de seg slitne når de våkner. De "må" som regel ha en kopp kaffe eller andre stimuli for å komme i gang om morgen.
Mennesker som lider av binyrebarksvikt har ofte redusert sexlyst. De kan bli svimle når de reise seg raskt, og de kan få uforklarlig hårtap.
Ofte er de lite produktive på jobben fordi de har vanskelig for å konsentrere seg om oppgavene eller bruker lenger tid på å utføre dem. Mange mennesker med binyrebarksvikt utvikler milde depresjoner og ser ut til å miste gleden. De har ofte lengre restitusjonsperioder etter  skader og sykdommer, og de har høyere risiko for overvekt og hypoglykemi.

Slutt å bekymre deg!

Skrevet den 21. September 2012 kl. 4.52 Comments kommentarer (2020)
 
Jeg har hørt noen si: " Jeg bekymrer meg ikke mer ..." Hver eneste dag møter jeg mennesker i jobben min som forteller meg at de bekymrer seg, og bekymringene komme i alle fasonger:
 
"Jeg er redd for å miste jobben"
"Jeg er redd for at jeg kan ha kreft"
" Jeg er bekymret for at jeg kan få Demens"
" Jeg er bekymret for barna mine"
" Jeg er redd for at jeg kan miste håret"
" Jeg er redd for at kona mi er utro"
" Jeg er bekymret for økonomien min"
Til tider er det utrolig mange mennesker bekymrer seg for.
"Rundt en fjerdedel av befolkningen i Norge vil rammes av en angstlidelse i løpet av livet, og ca. 15 % i løpet av et år. Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst, enten forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobiske angstlidelser) eller i en mer ubestemt form preget av vedvarende bekymringer, motoriske spenninger og påvirkning av kroppslige funksjoner (generalisert angst). Panikkangst karakteriseres av plutselige angstanfall." Dette står i en rapport for Folkehelseinstituttet fra 07.10.2010.
 
Jeg snakker derimot om engstelsen eller bekymringen som mange plages av og som ennå ikke er gått over i sykdom. Disse menneskene har lagt seg til en vane. De har vent seg til å være bekymret. Denne vanen kan imidlertid føre til ubalanse i nevrotransmiterne i hjernen, så på en måte kan man si at bekymring kan føre til psykisk sykdom. I de fleste tilfeller trenge ikke bekymrede mennesker medisinering. De trenge bare å gjøre noe med de mentale vanene sine.

Hvor mye vold utsetter du ditt sinn for?

Skrevet den 14. September 2012 kl. 8.04 Comments kommentarer (365)
Sinne og agresjon programmeres inn i hele nasjonen gjennom det konstante bombardementet av voldelige bilder og voldelig språkbruk. Når så du sist på TV i flere timer uten å få med deg ett eller flere mord eller selvmord, vold, narkotikamisbruk, sex eller utilslørt opprør mot foreldres autoritet eller samfunnets lover? Jeg tviler på at det er mulig.
Å begrense TV-titting både for barna og voksne kan være viktige forebyggende tiltak mot negativ programmering.
Noen foreldre kjøper - uvitende - videospill og dataspill til barna sine som lærer dem å drepe, lemleste og halshugge mennesker.
Mange barnepsykologer og - psikiatere anbefaler pasientene sine å slå av TV-en, slutte å gå på kino og slutte å se på nyhetssendinger. Hvorfor nyhetssendinger, tenke du kanskje. Nyhetene presenterer ofte grafisk detaljerte bilder av mord, kidnapping, skyteepisoder og terroristhandlinger. De fleste kinofilmer i dag inneholder vold, også filmer tillatt for barna.
Problemet med vold er at mennesker blir avstumpet og ufølsomme overfor den. De herder sin egen samvittighet og oppdager at de kan se mer og mer brutalitet og flere og flere meningsløse drap med færre og færre følelsemessige reaksjoner. Mange sier at de er imot vold, men ved å se på vold - og kjøpe kinobilleter for å gjøre det - bidrar de til en økning av volden. Det kreves mer og mer vold for at man skal føle spenning, fordi sinnet blir mer og mer ufølsomt overfor voldens grusomhet. Dette er ikke et nytt fenomen.

Ulykkelige mennesker og deres problemer - delvis genetiske negative programmer

Skrevet den 12. September 2012 kl. 3.34 Comments kommentarer (0)
 
Ulykkelige mennesker har en hjernemekanisme som tolker situasjoner som problemer. Lykkelige mennesker har derimot en hjernemekanisme som tolker den samme situasjonen som en mulighet. Ifølge forskerne ulykkelige mennesker har bare 40 prosent av lykkefølelsen. Hvorfor?
Dette utgangspunktet er visstnok delvis genetisk / " arvelige" negative styringsprogrammer.
Hvis foreldrene dine var ulykkelige, er sannsynligheten større for at du også blir ulykkelig og kan "arve" deres negative styringsprogrammene.
I barns hjerner er det nevroner som avspleiler hjernene til de voksne i deres omgivelser. Ifølge forskerne er disse såkalte speilnevronene ansvarlige for måten barna lærer ny atfred på. Etter hvert som små barn utvikler seg, trenge de ikke å herme etter foreldrene for å lære noe nytt; de trenge bare å observere dem, slik at enkelte hjerneceller sender ut impulser som speiler aktiviteten. En lite barn som skal vennes av med brystmelk, ser for eksempel at foreldrene spiser. Når de strekker seg ut etter maten og putter den i munnen, lyser enkelte deler av hjernen opp. De samme områdene i barnets hjerne lyser også opp hvis det bare studere aktiviteten. På denne måten lærer en barnehjerne som er i utvikling, ny atferd uten prøving og feiling aleine.
Nevronene hos et barn speiler følelsene hos de voksene rundt det og får faktisk barnet til å føler det samme som foreldrene føler. Det vil si at hvis et barn har ulykkelige foreldre, vil nervesystemet bli programmert til å være ulykkelig, før barnet selv har noen grunn til å være ulykkelig.
 

Nøkkelen til bedre helse

Skrevet den 3. September 2012 kl. 3.58 Comments kommentarer (107)
 
Selv når man er overbevist over de positive virkningene, er få ting vanskeligere å integrere i hverdagslivetsprogram enn fysisk trening som man ikke er vant til. Og dersom vi er deprimerte eller stressete, er det selfølgelig enda vanskilegere. Men det finnes noen helt enkle nøkler som åpner for større fysisk aktivitet på en ukomplisert måte.
 Først er det viktig å vite at du trenge ikke nødvendivis må gjøre mye. Det viktigste er at de fysiske øvelsene er regelmessige. Den positive virkning kan stå i forhold til dosen trening. Jo alvorlige depresjon- eller angstsymptomene er, desto viktigere er det at øvelsene er intense og regelmessige. Fem ganger i uken i steden for tre, og en time sykling har større effekt enn tjue minutters spasertur. Men det verste er å prøve for eksempel spinning og slite seg ut slik at man ikke orke å fortsette. Da er selfølgelig tjue minutters spasertur langt mer effektivt.
Tilgjengelige studier viser at det ikke er noen forskjell mellom såkalte aerobe øvelser som løping, svømming, sykling, tennis og andreidretter som gjør deg andpusten. De fleste forskningsresultater viser at gruppeidrett er mer effektivt enn individuell trening. Støtte fra de andre deltakerne eller rett og slett konkuranseånden blant en gruppe mennesker, utgjør en stror forskjell. Men grunnen kan også være at medlemskap i en gruppe virker motiverende når det regner, når man er forsinket eller når det går en god film på TV. De som driver gruppeidrett har lettere for å bøye seg for regelen om regelmessighet. Og så må man vite å velge en aktivitet man trives med.
Flere studier viser at man må trene minst tre ganger i uken få at det skal få noen innvirkning på det emosjonelle hjernen.
P.S. Men den emosjonelle hjernen har ikke bare ansvar for å kontrollere kroppens indre fysiologi. Den har også tilsyn med balansen i våre emosjonelle forhold til andre, og sørge for at vi beholder vår plass i horden, gruppen, stammen eller familien.

Problemet med grenser

Skrevet den 26. August 2012 kl. 10.42 Comments kommentarer (0)
Selv om du er aldri så glad i sjokoladekake eller hytter på fjellet, er det likevel en grense for hvor mye glede materielle ting kan gi deg. Den store ulempen ved slike lengsler er at gjentagelser dreper gleden. Mange par støter på dette problemet i ekteskapet, fordi det daglige samlivet med en annen person innebærer en høy grad av gjentagelse, uansett hvor glad du måtte være i denne personen. Standardrådet i slike situasjoner er å tilføre krydder i form av å gjøre noe nytt. Overask ektemannen din med nytt undertøy. Overask din kone med en ferie på Mallorca.
Det som holder et ekteskap i live, er at du ser mer å elske i partneren din, mulighetene vokser med tiden. Intimitet som har ektefeller er en utrolig oppdagelse som det ikke finnes noen erstatning for. Når du finner denne formen for intimitet, ønsker du deg naturlig nok mer av den - du vil at den skal vokse seg tettere. En lengsel som ikke stikker dypere, som kretser rundt ønsker om å gjenta det samme mønsteret om og om igjen, er derimot på en eller annen måte blitt avsporet fra sin naturlige kurs.
Kort sagt, grensene våre er en del av identiteten vår.

Rss_feed